For å få bedre luft og flyt i trafikken må flere gå, sykle og reise kollektivt i storbyområdene.

Nord-Jæren er et av byområdene i landet der folketallet kommer til å vokse de neste femten årene. Flere folk betyr flere reiser i byområdet. Målet er at disse reisene ikke skjer med bil.

Ulike avtaler, tiltak og ord blir brukt om transportrevolusjonen i byområdet. Mange er forvirret over alle by-orda. Her er en kort oversikt.

• Bypakke Nord-Jæren: En pakke av prosjekt og tiltak som skal sørge for at flere reiser kollektivt, sykler og går på Nord-Jæren. I pakken skal det bygges blant annet bussvei, bilveier og gang- og sykkelveier. Totalkostnaden for alle prosjektene er 30 milliarder kroner. Den største delen blir betalt med bompenger. Det er ventet at Stortinget godkjenner bypakken i vår. Da kan bygging av bomstasjoner for Bypakke Nord-Jæren starte.
• Bymiljøavtale: En avtale mellom staten og regionen. Staten bevilger penger til prosjekt og tiltak, hvis regionen forplikter seg til tiltak som reduserer biltrafikken. Denne avtalen er regjeringens viktigste verktøy for å bidra til at flere reiser kollektivt, sykler og går i de største byene. Til nå har Trondheim og Oslo inngått en slik avtale med staten.
• Byutviklingsavtale: Styring av arealbruk og bedre samordning mellom areal og transport i byene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har jobbet med å utvikle et verktøy for å følge opp arealdelen i bymiljøavtalene. For de fire største byområdene i Norge blir byutviklingsavtale og bymiljøavtale slått sammen til en avtale: byvekstavtale. Når bymiljøavtalene i Trondheim og Oslo blir fornyet eller revidert, vil avtalen bli til en byvekstavtale.
• Byvekstavtale: Er en sammenslåing av bymiljøavtale og byutviklingsavtale. Byvekstavtalen legger større vekt på bruk av areal (som til parkering, utbygging) enn en bymiljøavtale. Bypakke Nord-Jæren legges til grunn for byvekstavtalen. Statlige midler i byvekstavtalen blir en del av finansieringen av bypakken. Nord-Jæren er det første byområdet som er i gang med byvekstforhandlinger. Første forhandlingsmøte var 19. januar, mellom fylkesordfører og ordførerne som representerer regionen, og vedirektør og regionvegsjef som representerer staten.
• Belønningsavtale: Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil kom i 2004. Formålet var å øke kollektivandelen og få ned antallet som kjører bil. Også belønningsavtaler har som mål at all vekst i transport skal skje med kollektiv, sykkel eller gåing. Bruken av belønningsmidler er friere enn bymiljømidlene og kan også brukes til drift av kollektiv. Alle de ni byområdene i Norge fikk belønningsmidler i 2016. På Nord-Jæren ble noe av dette brukt til å starte HjemJobbHjem.
• Byutredning: Utredningsarbeid som skal gjennomføres i de største byområdene. Statens vegvesen leder arbeidet, i samarbeidet med Jernbanedirektoratet, kommunene og fylkeskommunen. Resultatet av arbeidet skal vise ulike måter å få flere til å reise kollektivt, sykle eller gå. Utredningene blir viktige grunnlag for bymiljø- og byvekstavtalene.
• Bussveien: Det største prosjektet som blir finansiert av midler fra Bypakke Nord-Jæren. Bussveien (50 kilometer bussvei + sykkel- og gangveier på hele strekningen) er et av de viktigste prosjektene for å få folk til å bytte bilen med kollektiv, sykkel og gåing. Trolig betaler staten halvparten av kostnadene for Bussveien gjennom byvekstavtalen. Bussveien het tidligere Bussvei2020.
• Jærenpakke 2: Bompengeordning som skulle erstatte dagens bompengepakke. På grunn av ulike utfordringer i storbyområdet på Nord-Jæren og kommunene på Jæren, ble Jærenpakke 2 delt i to: Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren.
• Utbyggingspakke Jæren: Ny bompengeordning som kan bli et alternativ for Time, Klepp og Hå når Bypakke Nord-Jæren starter i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Denne bompengeordningen ligger lenger fram i tid.