Lurer du på hva som skjer i Bymiljøpakken akkurat nå? Kan vi si noe mer om rushtidsavgiften? Og hvordan måler vi egentlig nullvekstmålet? Her er noen svar.

 

Hva er nullvekstmålet?

Nullvekstmålet er et av to hovedmål i Bymiljøpakken, og det mest sentrale målet for alle byområder i Norge. Nullvekst betyr at trafikken i persontransport med bil ikke skal øke i takt med at befolkningen øker. Etter hvert som vi blir flere, skal veksten i trafikk skje ved at flere reiser kollektivt, sykler og går, og ikke kjører bil.

 

Når forsvinner rushtidsavgiften?

Det vet vi ikke. Regjeringen har sagt at Nord-Jæren kan fjerne rushtidsavgiften så lenge vi oppnår nullvekstmålet. Fylkesordfører og de fire ordførerne på Nord-Jæren er enige om å fjerne rushtidsavgiften, samtidig som nullvekstmålet skal nås. Det gjenstår imidlertid forhandlinger mellom ordførerne (lokale parter) og staten, som skal bli enige.

 

Hvorfor må det forhandles om å fjerne rushtidsavgiften?

Bymiljøpakken – med inntekter, kostnader og bompengeopplegg, er en pakke som bygger på et vedtak (såkalt stortingsproposisjon) i Stortinget. Dersom en skal endre på dette – for eksempel ta ut noen prosjekt, endre bomstasjoner eller takstene – må Stortinget vedta en ny proposisjon, som tar hensyn til de nye endringene. Før Stortinget kan vedta den må en ny pakke først vedtas i kommunestyrene og fylkestinget.

Regjeringen og de lokale partene har også sagt at nullvekstmålet må oppnås før de fjerner rushtidsavgiften.

 

Hvordan finner vi ut om vi når nullvekstmålet?

Nullvekstmålet blir målt etter en såkalt byindeks-måling, som skjer en gang i året, og etter en statistisk godkjent metodikk. I tillegg til informasjon fra tellepunkt blir også data fra reisevaneundersøkelser brukt for å måle nullvekstmålet.

 

Hva er en byindeks-måling?

Byindeks er en måling som viser utvikling i trafikk med lette kjøretøy. Byindeks måles for et helt år, og blir sammenlignet med et annet år, for å se endring over tid. Byindeks-måling bruker en konkret metodikk som tar hensyn til avvik og usikkerhet, og den er godt forankret i statistisk teori. På Nord-Jæren skal vi bruke 24 tellepunkt for å registrere trafikken. Noen av disse tellepunktene blir tatt ut i kortere perioder, blant annet på grunn av lav datakvalitet eller anleggsarbeid. Byindeks er det som blir brukt for å måle om vi når nullvekstmålet.

 

Det har vært feil i noen tellepunkt i trafikken. Hvordan påvirker det nullvekstmålet?

Det har dessverre vært en feil i bakgrunnsdata i tellepunkt som bestemmer om kjøretøyene skal deles inn i lette eller tunge kjøretøy. Tallet på totaltrafikken er ikke feil, men dersom en vil skille mellom personbiler og tunge kjøretøy får en feil tall i noen punkt. Feilen består i at en del kjøretøy har blitt lagt over i en ukjent-kategori, slik at de ikke har blitt telt med som verken lette eller tunge kjøretøy.

Det har blitt rapportert på ti tellepunkt på sentrale vegstrekninger på Nord-Jæren, kun for å gi en situasjonsrapport eller løypemelding om hvordan trafikksituasjonen har vært. Dette er ikke det samme som en byindeks-måling, som måler nullvekst.

 

Hvorfor er det gjort to typer målinger, både i tellepunkt og byindeks?

Av kapasitetshensyn og fordi ti tellepunkt har vært mulig å følge fra måned til måned, har dette blitt brukt for å gi en kort situasjonsrapport. Ti punkt gir ikke god nok representativitet for et stort byområde, men det gir ikke nødvendigvis stor usikkerhet.

Siden byindeks-målingen gjøres årlig har vi brukt situasjonsrapportene fra de ti tellepunktene for å oppdatere med løypemeldinger. Når dette har blitt misforstått til å henge sammen med måling av nullvekst, er det selvsagt uheldig.

 

En kort begrepsforklaring:

• Bomsnitt: Den enkelte bomstasjon. Her teller vi antall passeringer gjennom bomstasjonen
• Byindeks: Måling som viser utvikling i trafikk med lette kjøretøy. Har et utvalg av tellepunkt som gir et representativt bilde av trafikken. Ett av to virkemidler som måler hvordan vi ligger an med å nå nullvekstmålet
• Tellepunkt: Ulike tellemålere er satt ut på forskjellige vegstrekninger, for å måle trafikkmengden akkurat her. Tellerne står over hele i landet, og i Rogaland teller vi trafikken på veier, bruer og i tunneler

 

Det er politiske forhandlinger om Bymiljøpakken. Hvordan påvirker det framdrift i prosjektene?

Bymiljøpakken er i gang med bompengeinnkreving og vi har mange prosjekter i porteføljen, noe som står i gjeldende stortingsproposisjon. Bymiljøpakken jobber etter vedtatt handlingsprogram og årsbudsjett og bygger og planlegger flere prosjekter.

Sykkelstamvegen er under bygging, og like rundt årsskiftet starter bygging av en ny etappe på Bussveien. Flere mindre prosjekter er underveis, blant annet en undergang ved Mosvatnet.

 

Flere nye medlemmer skal inn i styringsgruppa etter lokalvalget. Hva betyr for eksempel Stavangers nye politiske plattform, der andre bompengeløsninger er vedtatt, for Bymiljøpakken?

Det vet vi ikke. Det kan bli en del av forhandlingene. Styringsgruppen, med nye medlemmer, skal forhandle med staten om en ny byvekstavtale.